Skrevet av Emne: Hva må til?  (Lest 5217 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Eva

  • Global Moderator
  • Nybegynner
  • *****
  • Innlegg: 11
  • Karma: 0
    • Super Crew Lakers
Hva må til?
« på: Fredag, 13. April 2007, 01:42 »
Hva må til for å bli god i cheerleading?
Sikker mange forskjellige meninger og tanker om dette området.
Hvorfor er ditt lag så bra som det er?

Utlogget gymbo

  • Overall boss!
  • Administrator
  • Heltemedlem!
  • *****
  • Innlegg: 533
  • Karma: 0
    • GYMBO's forum for turn, cheer o.l.
Sv: Hva må til?
« Svar #1 på: Mandag, 16. April 2007, 14:07 »
Ehm...

....trening, trening

og mer trening?

Eller skal jeg forsøke å gi et mer seriøst svar? Denne her kommer da til å bli laaaang (hvilket sikkert ikke er noen overraskelse for de som kjenner meg...)

Det er selvsagt trening som vil være den avgjørende faktoren for om man blir god eller ikke, men da kan man stille følgende spørsmål:

  • Hva er trening?
  • Hva slags trening skal til?
  • Hvor mye er det "forsvarlig" å trene?
  • Hvem skal styre treningen/hvordan skal den legges opp?

1: Det er faktisk trening om du løper til bussen (kommer du for sent til den i tillegg slik at du må løpe etter den også er det enda mer trening...). Gym på skolen er trening (selv om det ikke bestandig er den beste treningen kanskje?), og om du holder på med andre idretter er det også trening. Hvilket bringer oss over til...

2: Det kan i mange tilfeller være fordelaktig å trene på basisferdigheter som stryke, hurtighet, spenst, kondisjon, koordinasjon og utholdenhet (har sikkert glemt noe i farten her nå) spesifikt for seg selv, men trening i ferdighetene du bruker i idretten vil også til en viss grad (kanskje ganske stor også, avhengig av idrett og basisferdighet det er snakk om) gi trening i disse basisferdighetene. Det vil også være en fordel å se på hvilke kapasitet du trenger i de forskjellige tingene: F.eks. vil baser som skal løfte trenge mer stryke i overkroppen enn flyere som i større grad trenger voldsom stabiliseringsstyrke i ben, hofte, mage og rygg. Og skal man drive med "alternative" idretter kan det være en fordel å se etter idretter med mye fokus på ferdigheter man har behov for i "hovedidretten"; cheerleadere har ikke nødvendigvis så stor nytte av å drive med orientering for å bli bedre cheerleadere.

3: Når det gjelder dette punktet, må man faktisk også trene seg opp til å tåle trening. Det betyr at man ikke kan begynne med å trene 6 ganger i uken uten å ha trent i lang tid først. Men når det er sagt finnes det knapt noen grense for hvor mye det faktisk går an å trene; de beste turnerne i verden trener godt i overkant av 30 timer i uken!

4: Dette finnes det nok ikke noe fasitsvar på, og hvis noen mener de har det, kan det eventuelt gjelde den spesifikke gruppen de trener med de treneren de har tilgjengelig. Det finnes selvsagt visse grunnprinsipper som bør følges (hvor det viktigste vel må være skikkelig oppvarming!), men det er også et visst spørsmål om hva man skal vektlegge. Det er for en stor del mulig å jobbe med utøvernes styrker, og legge opp programmer som skjuler eller ikke utfordrer svakhetene i et lag, og da kan man for en stor del trene på det som utøverne da synes er mest gøy (fordi det er det de føler de behersker best). Det vil i sin tur gi fornyde utøvere som lærer mer og er lettere å jobbe med. Man må selvsagt alltid jobbe noe med svakhetene også, og enkelte svakheter er av en slik karakter at de er "farlige" å overse. Ved å jobbe mest med svakhetene vil man selvsagt forhåpentligvis etterhvert få et lag som kan kjøre alle typer program og tar alle forandringer som måtte dukke opp veldig fort, men det krever sannsynligvis større innsats i utgangspunktet, og forutsetter gjerne større innsatsvilje også. Og til slutt her vil jeg bare si at jeg har stor tro på kroppens evne til å korrigere seg selv; den vil ofte "merke" når noe fungerer og "lagre" disse forsøkene, så medmindre man får direkte gale tilbakemeldinger skal det være mulig å få forholdsvis grei fremgang uten "verdens beste" trener. Det skader selvsagt ikke å ha meget dyktige trenere heller, men jeg vil påstå at utøverne og deres innstilling og talent er viktigere.

De som har vært borti meg i treningssammenheng, vet vel noe om hvordan jeg pleier å jobbe (med innlæring av akrobatikk/turn):

Jeg jobber gjerne med fulle bevegelser/øvelser med hjelp og sikringsutstyr, heller enn å jobbe med deløvelser og 14 forskjellige forøvelser. Etter min erfaring gir det stort sett raskere resultater, men du er meget avhengig av at du greier å se "hullene" som er i kapasitet/teknikk slik at det går an å gå "ned" til forøvelser/deløvelser hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Og du bør også vite ganske godt hvilket nivå utøverne er på, slik at du vet hva som er forsvarlig/fornuftig å jobbe med.

Men det er selvsagt bare EN tilnærmingsmåte, og det finnes minst hundre andre som også er veldig bra (og sikkert tusenvis som er dårlige eller feil...), og det som betyr en del i så måte er at det er en arbeidsmetode som treneren føler seg komfortabel med.

Hvis noen har en formel for hvordan man skal "regne ut" hvordan man best legger opp et treningsopplegg (hvor man legger inn de enkelte utøver og deres personlige egenskaper, idretten man skal bedrive, og hvilket mål man har, så kommer det ut et fikst ferdig opplegg :D ) så si gjerne ifra, da det hadde vært et greit verktøy å ha!

Dette her ble da en ganske lang utlegning, som kanskje ikke hjelper noen i det hele tatt, men det er ihvertfall en omtrentlig oversikt over mitt syn på trening  ;)
MVH
Børre

Hjelp, jeg klarer ikke å stå stille! Hjelp, jeg klarer ikke å stå stille! Hjelp, jeg klarer ikke å stå stille! Hjelp, jeg klarer ikke å stå stille! Hjelp, jeg klarer ikke å stå stille!